Denne gangen har jeg lyst til å se på bredden og valgmuligheter næringslivet har dersom de går inn i et sponsorat og hvordan en bedrift burde tenke. Denne kanalen er utrolig spennende og en kan oppnå fantastiske resultater om man har en god plan Jeg sier bare; gratulerer til Telenor!- Kommer tilbake til det..

En bedrift må først og fremst ha en gjennomtenkt strategi for hvilke målgrupper de vil nå og hvilket resultat de ønsker å oppnå. Samtidig må de tenke på hvilket budskap som skal sendes ut. Dersom et selskap velger et objekt som ikke passer inn i strategien og gjenspeiler seg i bedriftens verdier, kan et sponsorat ha en uønsket effekt. Hele samarbeidet kan i verste fall bygger hverandre ned istedenfor å bli en suksessfull historie.

Det norske ordet ”fit” brukes i sammenheng med sponsorater, og kan i tilfeller gi stor suksess med å bygge merkevare. Likevel er det ikke noe fasit for hvordan man skal kunne analysere en fitmodell til ulike bedrifter og objekter.
Jeg har tre eksempler på ulik strategi i forhold til ”fit” betegnelsen;
1. Tiger Woods og Tag Heuer- hvor kvalitet, eksklusivitet og vinner er fellesnevnere.
2. Budweiser og boksing- hvor ølprodusenten ikke i seg selv har fellesnevnere med utøverne, men de har en felles målgruppe. En målgruppe som ofte liker både øl og boksing og synes kombinasjonen er fantastisk.
3. Red bull og idrett- i seg selv er Red Bull usunn drikke med mye sukker. Hvilke ”fit” har de til eksempelvis til Aksel Lund Svindal som står for sunnhet, vinnerskalle og gode holdninger? Red Bull er genier når det kommer til kommunikasjon. De bruker ikke en krone andre steder for markedsføring enn via sponsorater og events. De har sterk fokus på det ekstreme og finner utøvere som representerer rett image, selv om de i seg selv har lite til felles spør du meg. De selger 5 milliarder grå blikkbokser med sukker og vann i året på sin strategi- kan bare si; GENIALT!

Det er hovedsakelig 5 beregningsmetoder det er viktig å vurdere inn i et sponsorat:
1. Hvor mange mennesker når man
2. Hvilken betydning har det i forhold til tilstedeværelse for sine målgrupper
3. Hvordan kan bedriften øke omsetning gjennom salg av varer og tjenester
4. Kjennskapsberegning
5. Indirekte fordeler som for eksempel; å øke lojalitet, tilhørighet og stolthet blant ansatte eller bruke sponsoratet til kundepleie

I tillegg skal man ikke glemme forebygging av sykdom og fravær blant ansatte. Det er flere aktører som bruker sponsorater som virkemiddel for å redusere antall sykedager i en bedrift.
Jeg har fokusert mye på idrettssponsing, og grunnen er at det er det som tar den største andelen av sponsormarkedet. Næringslivet viser mer og mer interesse for kultur, hvor større kulturaktører i stor grad er profesjonalisert sponsorobjekter. For å ta frem to gode eksempler så har vi Opraen og Nobel Fredssenter- mens brorparten av kultursponsorat har en lengre vei å gå for å kunne hevde seg som profesjonelle sponsorobjekter etter min mening.
Vi skal heller ikke glemme samfunns- og miljøaspektet innenfor sponsorater(Corporate Social Responsibility). En del bedrifter støtter samfunnsaktører både nasjonalt og internasjonalt. Det er en fantastisk gest og i utgangspunktet bra for merkevaren, men hvordan forvaltes det? Dersom en bedrift ”skryter” av å støtte en god sak, kan det ha negativ innvirkning på hvordan firmaet blir oppfattet- likevel er det viktig å fortelle hvem bedriften sponser og å være stolt av det. God strategi er nøkkelen- hvordan budskapet om sponsingen skal kommuniseres ut. Det er flere større aktører som bruker samfunns sponsorater kommersielt, som etter min mening får dette til på en god måte. – For å nevne eksempler; Stormberg støtter både samfunn og miljø, Tine og samarbeid med Røde kors eller eksempelvis Hennes & Mauritz som samarbeider med Unicef. – Det bygger merkevare og ikke minst et godt omdømme!
Det er store selskaper som er gode på sponsorstrategier idag. En av de beste er Telenor, som i disse dager har vunnet pris for årets idrettssponsor 2016 med en strategi: fra bredde til topp – 365 dager. De har spredd sine sponsorater på alle fronter;
• Topp- og bredde i lagidrett
• Individuelle idrettsutøvere
• Kultur med både kunst, teater og musikk for lavterskel tilbud til høyt anerkjente events.
• Samfunn med fokus på Røde Kors som både jobber nasjonalt og internasjonalt.

 

I tillegg til også å være med på folkefester som Birkebeineren og Skarverennet.
Det å være til stede er viktig for dem. Og etter min oppfatning, og sikkert flere med meg, synes at de treffer ganske bra! Petter Svendsen, som er sponsoransvarlig i Telenor, mener de har et meget godt utbytte av å ha bruke sponsing som kommunikasjonskanal. De er super tro mot strategi de har lagt, og viker ikke en tomme for prosjekter som ikke passer inn i den.
Telenor setter krav til sine sponsorpartnere og regner en ROI(Return on investment) på alt de gjør. De har et bevisst forhold til sine objekter og ser på dem som en lønnsom forretningskanal. Og ikke minst de jobber langsiktig! De hopper ikke fra ulike sponsorater fra år til år. Når de først har bestemt seg for å satse på et objekt, tenker de fremtid- hvor de sammen skal bygge hverandre gode.
Det tjener seg- alpinlandslaget vant to sponsorpriser forrige uke hvor Telenor har vært en viktig part. Bra for alpinlandslaget og bra for Telenor

Jeg tror noe av det viktigste i et sponsorsamarbeid er å se på sitt sponsorat som en likeverdig partner og ikke en støtte man gir. Bygge opp en strategi sammen med en likeverdig forståelse og respekt for hverandre.- Da skaper man vinnere på sikt!

Christin (”,)

 

Referanse:

http://www.economistgroup.com

www.kampanje.com

Legg inn kommentar

Din epost vil ikke bli publisert. Obligatoriske felter er markert *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

tøm skjemaetSend