– Er det alltid slik at ”money talks” eller er det andre ting som er viktigere?
Jeg har fulgt med, som sikkert mange andre, i debatten om hva Sjakkforbundet burde gjøre i forbindelse med en mulig sponsoravtale på hele 50 millioner med spillselskapet Kindred Group, som blant annet eier Unibet.
Jeg har ingen problemer med å forstå forbundet, som har samme utfordring som mange andre forbund og idrett generelt med å få endende til å møtes. Hvor fokuset deres er å utvikle idretten og være et knutepunkt for barn og unge, bygge opp profiler som Magnus Karlsen etc.
Jeg har brukt litt tid på å reflektere over hva det vil kunne bety for sjakken i det lange løp når man tenker på markedet avtalen berører- nemlig sponsing( med litt ekstra krydder som norsk spillpolitikk da….)
Sponsing er en kommunikasjonskanal. For å være en god kommunikasjonskanal, må man ha kredibilitet. Omdømme er et avgjørende parameter for idretten og andre sponsorobjekter når de inngår et samarbeid med næringslivet, hvor man ønsker sunne holdninger og gode verdier som stemmer overens med Deres egne verdier.
Som alle vet- det kan ta lang tid å bygge et omdømme, og ganske kort tid å rasere det.
Hva betyr 50 millioner dersom man oppnår å rive ned sitt gode omdømme?
Hmm…
For meg så kan det bety:
Mulig miste av andre gode partnere
Mulig miste mulighet til nye partnere
Mulighet til å skape splid mellom partnere internt
Mulighet til å miste medlemmer
Mulighet for å miste støtte fra det offentlige
Mulighet til å miste VM?
Mulighet til å miste interessen fra det norske folk!!?
Men 50 millioner kroner er mye penger. Det er mye som kan gjøres for utvikling for barn og unge med et så stort beløp.- Det er mulig å kjøpe seg god publisitet gjennom SoMe, andre eksterne medier, som kanskje kan veie opp dersom Sjakkforbundet velger å inngå et samarbeid med en aktør som ikke er godkjent i Norge. Forbundet får mulighet til å utvikle sporten og skape seg en solid plattform.
På den andre siden så kjenner jeg til at det er aktører innenfor sjakkfamilien som har visjoner og vyer som er utrolig spennende både for sjakken som idrett og som en partner for næringslivet. Kunne det vært lurt å invitere disse menneskene inn i forbundet for å kanskje oppnå samme summer – hvor man må tenke mer langsiktig?
For kanskje man blir totalt avhengig av denne ene aktøren ved å inngå denne omstridte avtalen. Hva skjer dersom spillaktøren plutselig finner ut at det ikke var en god kanal likevel? Har sjakkforbundet beholdt sitt omdømme, slik at de raskt igjen kan få interesse fra det norske næringsliv- samt det offentlige? Kanskje….
Sjakk har i dag et godt omdømme. Vi har en verdensprofil med et godt omdømme- så kanskje det kommer til å gå kjempe bra både med utvikling av næringsliv som partnere på bakgrunn av at de får et ”boost” på 50 millioner kroner, og blir en enda mer solid aktør med fantastiske utviklingsmuligheter for barn og unge.
Eller de får 50 millioner kroner, mister omdømme, mister medlemmer, skaper splid innad og mister næringslivet.
Hva vet vel jeg…
Det jeg vet er at det er viktig at et forbund, en idrettsorganisasjon, forening, festival og andre type sponsorobjekter profesjonaliserer seg og sitt budskap for å kunne bli et godt sponsorobjekt som næringslivet vil ha..
Så tips til Sjakkforbundet uansett hva utfallet måtte bli- profesjonaliser deres grunnlag for å nå næringslivet med et riktig budskap. Vis næringslivet alle verdier dere sitter på både innenfor eksponering, opplevelser, kompetanse og ikke minst utvikling dere kan ha sammen med næringslivet. Da vil dere på sikt få en enda bedre økonomi uten å muligens bli totalt avhengig av en eller få aktører for å kunne vokse.
Så oppsummert- penger er viktig, men uten omdømmet så stopper utviklingen.
Christin (”,)
