I dag har jeg sittet med 800 markedsførere på Colosseum Kino i regi av Markedsføringsforeningen i Oslo. Innholdet var en kanalbattle imellom ulike mediekanaler om hvorfor markedsførere skal velge dem som kanal for å nå ut med sitt budskap til flest mulig innen sin målgruppe. Gode innlegg og spennende å høre om hva de største kanalene vektlegger, og hvordan de selger seg inn til målgruppen.
Men jeg blir sittende å tenke: Hvorfor er ikke sponsing engang nevnt? Hvorfor er ikke sponsing et eget innlegg for disse markedsførere?
Jeg har inntrykk av at sponsing blir i mange sammenheng sett på som en bakgårdskatt til ”vanlig” markedsføring.
Sponsing er markedsføring på lik linje med alle andre kanaler. Fordelen med denne kanalen, er at man har enda flere strenger å spille på- men det er en annen vinkling som jeg ikke går inn på nå.
Min påstand er at det er altfor lite kunnskap blant markedsførere generelt om hvordan man kan få effekt ut av sponsorater. Utenifra kan det se ut som en stor markedsføringsfamilie som passer på hverandre og bruker hverandres tjenester gjennom tradisjonelle kanaler. Det bekreftet vel egentlig konferansieren, Morten Hegseth som mer enn gjerne roste sin partner fra scenen, mens han humoristisk disset andre kanaler.
Eneste innlegg som nevnte viktighet av assosiasjon til profiler for å øke profitt, var Egemont; ”Ikke rop, men snakk med mennesker gjennom profiler.”
Det er jo det sponsing handler om; bruke mennesker og organisasjoner som skaper følelser, engasjement og nysgjerrighet. De menneskene og organisasjonene som når mange; lokalt, regionalt, nasjonalt og gjerne internasjonalt. Det kan være det lokale idrettslaget som alle i nærområdet her en relasjon til, en vinnerskalle alle ønsker å følge med på i konkurranser, en organisasjon som assosieres med gode verdier etc. Produkter og tjenester som knytter seg opp mot dette, kan få så mye mer enn kjennskap til logoen eller rope ut om nytt produkt(som selvfølgelig også er viktig).
Bama ble nevnt som et eksempel på en aktør som er flink på tradisjonell markedsføring ved å snakke med folk. Den aktøren bruker både tradisjonell markedsføring og er store på sponsing. Hvorfor? Jo for de ser at miksen funker godt!
Så har man Redbull, som jeg har nevnt i tidligere innlegg, som ikke bruker en krone på ”vanlig” markedsføring, men bruker hele MARKEDSFØRINGSbudsjettet(ja, understreker markedføring) på sponsing. Har de lykkes? Over 5 milliarder bokser i året som selges er vel godt nok svar.
Eller Visma som i 2018 inngikk samarbeid med et sykkelteam og sponser med 200 millioner over fem år.
Sitat: ”- Vi er forretningsfolk og vi gjør ikke dette som en hobby. Vi gjør det som en helt kald, rasjonell forretningsmessig beslutning», sier Øystein Moan konsernsjef i Visma (vg.no)”.
Det er flere med Visma som gjør dette i Norge- men fortsatt altfor liten andel etter min mening.
Utfordring til tradisjonell markedsføring kan være at ”rullgardina går ned” når hjernen skjønner at det er reklame, men det gjør den ikke når det gjelder sponsing. Da ser man på det som en del av helheten. Så hvorfor ikke inkluder sponsing i markedsmiksen? Test ut om dere kan nå målene gjennom kanalen sammen med de tradisjonelle kanalene. For jeg vet at sponsing lønner seg, mye mer enn hva man tror(det kommer jeg tilbake til senere). Man må engasjere seg, og jobbe med det på lik linje som å oppnå resultater med tradisjonell markedsføring..
Så det endte med at jeg sendte en mail til Markedsforeningen i Oslo om innspillet. Så får vi se om markedsførere generelt er åpne for å våge å se mulig sponsorat som egen kanal inn i sine markedsbudsjett.
Christin(”,)
